lørdag 23. april 2022
Den utstrakte Smerte denne Krig gir vår Herre
Melding fra Vår Herre til Valentina Papagna i Sydney, Australia
Det var omtrent klokken tre-ti på ettermiddagen da jeg begynte å be Den Gudsbarmhjertige Rosariet. Mens jeg bad, dukket plutselig vår Herre Jesus opp.
Han sa: «Vetter du at Putin gir Meg så mye smerte nå; ikke med Min Tornekrone som Jeg fikk under Mine Lidelser og som var utstrakende smertefullt, men han gjor Mig smerte direkte i Mitt Hellige Hjerte, hvilket er svært smertefullt. Med hans brutale drapene og ødeleggelsene han forårsaker blant uskyldige mennesker og små barn.»
«Be om Min Barmhjertighet å komme inn, og be at med Min Barmhjertighet skal fred senke seg ned. Det er på den måten du vil trøste Meg.»
Herre, ha barmhjertighet over hele verden.
Deretter fikk jeg en visjon. Plutselig dukket engelen opp, og vi fant oss selv gående gjennom dette dalen langs en vakker rett vei, som en allée, omgitt av trær både på venstre- og høyre side.
Deretter kom vi til et annet stykke av denne meget lange veien; den gikk i miles og miles. Træene her var alle brennte, svart som teglstein slik de hadde blitt innsnevet. Det var bare høye stubber igjen på begge sider av veien.
Jeg sa til engelen: «Hva representerer alt dette? Det ser veldig deprimert ut.»
Engelen svarte: «Jeg skal vise deg.»
«Du går gjennom Dødens Dal. Under denne krigen, hvis Russland bestemmer seg for å skyte av en missil, den atommissilen, så vil det skje. Det vil ikke bare skje med trærne og naturen, men det vil skje med menneskene. Og det kan skje når som helst.»
«Det representerer også at hvis dette skjer, vil mange mennesker dø uangrepet , og deres sjel vil være tørr likevel, og svart som tre stubbene uten Gud.»
Jeg sa: «Oh, det er forferdelig.»
Engelen sa: «Valentina, du må forkynne Guds Barmhjertighet mens du ennå kan. Si folk at de skal angre, å bli forsonet med Gud og endre sin levevis fordi disse tingene alle kan skje. Be så vår Herre vil legge Sin Allmektige Hånd her til å stoppe dette fordi de ønsker det.»
Dette stedet var utrolig deprimert. Det var fullstendig øde, akkurat som etter bombing av et område, og alt som er igjen har blitt innsnevet. Her sto bare tre stubbene igjen, stikkende opp fra jorden alle svarte.
Trærne må ha vært vakkert når de var grønnfargerike. Alléen av vakre høye trær og en vakker vei, og så ble alt innsnevet. Vi lever i tider hvor vi tar alt for gitt. Vi må be for verden og vår Herre til å gripe inn.
